Kampen mot FGM

Jeg vil her fortelle om kampanjen vi har startet i Somaliland mot jenters kjønnslemlestelse. På engelsk kalles denne grusomme skikken for Femail Gender Mutilation, forkortet til FGM.

Victor som er manager i programmet, orienterte meg om det som var gjort før jeg kom til Hargeisa i oktober. Han og Amina Abdi som skal lede kampanjen hadde forberedt saken med myndighetene og gjort planene klare. De hadde vært i møte med Departementet for Familiesaker og Sosial Velferd (FSV) der de først ble møtt med sterk kritikk fordi vi hadde startet opp med både seminar og planlegging før departementet var orientert om det. Tonen fra FSV har senere vært betydelig mildere.

Da jeg kom var det avtalt et møte med ministeren for å gi meg en orientering om deres syn på saken og den strategi de hadde lagt for å stoppe FGM. Hun ville også vite hvilken økonomisk støtte som lå i budsjettet vårt til sentrale og regionale myndigheter. Møtet ble holdt i en god tone. Jeg orienterte om hva som lå i budsjettet, og at det ikke var noen midler å avse til departementet uten om logistikk til monitoring. Ministeren hadde ikke noen merknader til dette, men fremhevet at FSV var et nytt departement med svært lite penger og utstyr. Det samme gjaldt det regionale kontoret for Sahil Regionen som ligger i Berbera. Det er i denne regionen vi arbeidet. Jeg svarte at jeg ville bringe dette videre når en ny søknad til UD i Norge ble fremmet.

Etter dette møtet hadde vi to møter til i FSV på embetsmannsnivå om oppstarting og gjennomføring. De tok blant annet imot en invitasjon til å delta på åpningen av FGM programmet søndag den 16. november.

Åpningen kom i gang som planlagt. Fra FSV møtte Generaldirektør Ahmed, Direktøren for sosial utvikling Amina Adan. Fra Berbera kom Regional koordinator Rooda og assisterende koordinator Amina. Både Amina Adan og Rooda holdt engasjerte taler og viste et sterkt engasjement for å få slutt på skikken med FGM. Jeg kan dessverre ikke gjengi noe av talen siden jeg ikke fikk den tolket direkte, men et resymé i etterkant. Jeg holdt en kort tale der jeg blant annet takket for de gode relasjonene vi hadde fått til FSV og at vi ville utvikle samar-beidet med dem. Nå til å begynne med ville vi bidra med logistikk og dagpenger knyttet til dette, og til slutt en evaluering fra departementets side. Jeg understrekte at vårt engasjement var i Sahil regionen og ville også bli det framover.

Direktør Amina Adan sa til meg like før lunsjen at hun var jordmor og at hun visste hvilken grusom skikk dette var og hvilke tragiske følger det kunne få. Vi må få stoppet dette, sa hun med ettertrykk. Generaldirektør Ahmed fortalte meg at departementet arbeidet med retnings-linjer og strategier som skulle ende opp med et lovforslag. FSV skulle legge det fram for parlamentet når lovforslaget var klart. FGM ville bli en straffbar handling når loven blir vedtatt, sa Ahmed. Brudd på loven vil bli straffet med store bøter, la han til.

Gjestene var begeistret da de forlot oss og takket for den gode lunsjen de hadde fått. Det var vår egen stab som hadde engasjert lokal ”catering” til å stå for den. Amina Abdi hadde ansvaret gjennomføringen av seremonien, noe hun gjorde på en utmerket måte.

Seminarene som var planlagt for 24 landsbyer kom i gang dagen etter denne åpningen.

Jeg mener at det nå er lagt et godt grunnlag for å bekjempe FGM i Somaliland. Forholdet til Myndighettene har stor betydning for at vi skal lykkes. Slik vi forstår planene deres og den politikken de vil føre, så mener jeg at vi i neste omgang må imøtekomme noen av de ønskene myndighetene har med tanke på å utvikle kapasiteten. Dette bør fra vår side i første rekke gjelde det regionale kontoret i Berbera som mangler det meste av kontorutstyr og rekvisita.