Advent - hva venter vi på? Av Helge J. Bjørklund

Vi har fått advent med korte dager og skiftende vær. Det meste av året 2008 er bak oss. I motsetning til kalenderåret begynner kirkeåret første søndag i advent. Advent skal være en forberedelsestid for Herrens komme. Hva tenker vi om Herrens komme? Er det Jesusbarnet, eller er det Herrens komme slik Jesus underviste disiplene og senere Paulus i brevene?

Jeg har gjort noen turer til Afrika noen år nå der jeg hjelper til med å gjennomføre et utviklingsprogram i Somaliland som i kolonitiden var britisk protektorat. Sist jeg var der kom det selvmordsbombere fra Mogadishu til hovedstaden Hargeisa. De ble drept alle i anfallet samtidig som 22 innbyggere mistet livet. Like etter at dette skjedde ble det meldt at utenlandske hjelpearbeidere skulle evakueres, men etter et møte med alle involverte parter neste dag ble det enighet om at det ikke var nødvendig. Organisasjonene kunne avgjøre selv om de ville det eller ikke.

Da var det at en av de lokale medarbeiderne, spurte meg: ”Er du redd?” ”Nei”, svarte jeg. ”Du vet Herren er min hyrde”. ”Han er ikke bare din, men også min”, svarte hun med et smil. Jeg ble veldig berørt av dette svaret fordi alle er muslimer i dette landet. Denne unge kvinnen hadde fått Det Nye Testamente av meg for en tid tilbake. Hun hadde fortalt at hun hadde gått på en kristen skole i Kenya i oppveksten. Svaret hennes om at Herren også var hennes hyrde førte til at vi noen dager senere fikk lese flere skriftsted i Testamentet sammen.

Vi leste: ”Alle som tok imot Jesus, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn” (Joh 1:12). Så leste vi kapittel tre der Jesus underviser Nikodemus om hva det vil si å bli født på nytt. Vi tok med Filipperbrevet kapitel 2 som forteller at Jesus kom fra himmelen og ned til oss og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Og Romerbrevet kapitel 8: 1-2 der det står at det ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Til slutt leste vi Rom. 10:10: ”Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.”

”Tror du dette?” sa jeg. ”Ja”, nikket hun, ”men jeg kan ikke bekjenne det. Da vil de kutte halsen over på meg.” Hun førte hånden som et sverd over halsen, da hun sa dette.

Vi blir stadig minnet om selvmordsbombere, kapringer, drap og annen kriminalitet. Finanskrisen kom nå i høst. Island er gått konkurs. Det er bare noen få personer der som har klart å skaffe seg kjempestore lån uten sikkerhet og dermed ført bankene inn i pengemangel og konkurs som de knapt kan komme ut av. Urettferdigheten tar overhånd. Noen få gjør seg rike mens andre blir fratatt det de har og ført ut i fattigdom.

Bibelen taler om at i de siste dager, og den tiden Menneskesønnen kommer igjen, vil bli en tid med frafall, en vanskelig tid da troen ikke blir lett å finne (2. Tim 3: 1-5). Men før Herrens dag, da han komme med sine hellige til jorden for å holde dom, skal Jesus komme i skyene for å hente sin menighet og de som døde i troen på Kristus (1. Tess. 4: 13- 18). Derfor kan alle som lever i troen på Jesus Kristus løfte blikket i dag, for forløsningen stunder til. Da skal vi for alltid være med han i herligheten. ”Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var er borte.” (Åp. 21: 3b – 4)

Det er dette som er advent, og dette vi venter på.